2014-01-30 16:58:26 +01:00
%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%
% Mitschrieb vom 30.01.2014 %
%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%
\chapter { Krümmung}
\section { Krümmung von Kurven}
2014-02-04 20:36:40 +01:00
\begin { definition} %In Vorlesung: Def.+Bem. 16.1
2014-01-30 16:58:26 +01:00
Sei $ \gamma : I = [ a, b ] \rightarrow \mdr ^ n $ eine $ C ^ \infty $ -Funktion.
\begin { defenum}
\item $ \gamma $ heißt \textbf { durch Bogenlänge parametrisiert} \xindex { parametrisiert!durch Bogenlänge} ,
wenn $ \| \gamma ' ( t ) \| _ 2 = 1 $ für alle $ t \in I $ . Dabei
ist $ \gamma ' ( t ) = \left ( \gamma _ 1 ' ( t ) , \gamma _ 2 ' ( t ) , \dots , \gamma _ n' ( t ) \right ) $
\item $ l ( \gamma ) = \int _ a ^ b \| \gamma ' ( t ) \| \mathrm { d } t $ heißt
\textbf { Länge von $ \gamma $ } \xindex { Kurve!Länge einer}
\end { defenum}
\end { definition}
2014-02-04 20:36:40 +01:00
\begin { bemerkung} [Eigenschaften von Kurven I]%In Vorlesung: Def.+Bem. 16.1
2014-01-30 16:58:26 +01:00
Sei $ \gamma : I = [ a, b ] \rightarrow \mdr ^ n $ eine $ C ^ \infty $ -Funktion.
\begin { bemenum}
\item Ist $ \gamma $ durch Bogenlänge parametrisiert, so ist $ l ( \gamma ) = b - a $ .
\item \label { bem:16.1d} Ist $ \gamma $ durch Bogenlänge parametrisiert, so ist
$ \gamma ' ( t ) $ orthogonal zu $ \gamma '' ( t ) $ für alle $ t \in I $ .
\end { bemenum}
\end { bemerkung}
\begin { beweis}
von \cref { bem:16.1d} :
$ 1 = \| \gamma ' ( t ) \| = \| \gamma ' ( t ) \| ^ 2 = \langle \gamma ' ( t ) , \gamma ' ( t ) \rangle $ \\
\begin { align*}
\Rightarrow 0 & = \frac { \mathrm { d} } { \mathrm { d} t} \langle \gamma '(t), \gamma '(t) \rangle \\
& = \frac { \mathrm { d} } { \mathrm { d} t} (\gamma _ 1'(t)\gamma _ 1'(t) + \gamma _ 2'(t)\gamma _ 2'(t))\\
& = 2 (\gamma _ 1''(t) \cdot \gamma _ 1'(t) + \gamma _ 2''(t) \cdot \gamma _ 2'(t))\\
& = 2 \langle \gamma ''(t), \gamma '(t) \rangle
\end { align*}
\end { beweis}
\begin { definition} %In Vorlesung: Definition 16.2
Sei $ \gamma : I \rightarrow \mdr ^ 2 $ eine durch Bogenlänge
parametrisierte Kurve.
\begin { defenum}
\item Für $ t \in I $ sei $ n ( t ) $ \textbf { Normalenvektor} \xindex { Normalenvektor}
an $ \gamma $ in $ t $ , d.~h.
\[ \langle n ( t ) , \gamma ' ( t ) \rangle = 0 , \; \; \; \| n ( t ) \| = 1 \]
und $ \det ( ( \gamma _ 1 ( t ) , n ( t ) ) ) = + 1 $
\item Nach \cref { bem:16.1d} sind $ n ( t ) $ und $ \gamma '' ( t ) $ linear
abhängig, d.~h. es gibt $ \kappa ( t ) \in \mdr $ mit
\[ \gamma '' ( t ) = \kappa ( t ) \cdot n ( t ) \]
$ \kappa ( t ) $ heißt \textbf { Krümmung} \xindex { Krümmung}
von $ \gamma $ in $ t $ .
\end { defenum}
\end { definition}
\begin { beispiel} %In Vorlesung: Beispiel 16.3
Gegeben sei ein Kreis mit Radius $ r $ , d.~h. mit Umfang $ 2 \pi r $ .
Es gilt:
\[ \gamma ( t ) = ( r \cdot \cos \frac { t } { r } , r \cdot \sin \frac { t } { r } ) \text { für } t \in [ 0 , 2 \pi r ] \]
ist parametrisiert durch Bogenlänge.
\begin { align*}
\gamma '(t) & = ((r \cdot \frac { 1} { r} ) (- \sin \frac { t} { r} ), r \frac { 1} { r} \cos \frac { t} { r} )\\
& = (- \sin \frac { t} { r} , \cos \frac { t} { r} )\\
\Rightarrow n(t) & = (- \cos \frac { t} { r} , - \sin \frac { t} { r} )\\
\gamma ''(t) & = (- \frac { 1} { r} \cos \frac { t} { r} , - \frac { 1} { r} \sin \frac { t} { r} )\\
& = \frac { 1} { r} \cdot (- \cos \frac { t} { r} , - \sin \frac { t} { r} )\\
\Rightarrow \kappa (t) & = \frac { 1} { r}
\end { align*}
\end { beispiel}
2014-02-04 20:36:40 +01:00
\begin { definition} %In Vorlesung: Def.+Bem. 16.4
2014-01-30 16:58:26 +01:00
Sei $ \gamma : I \rightarrow \mdr ^ 3 $ durch Bogenlänge parametrisierte
Kurve.
\begin { defenum}
\item Für $ t \in I $ heißt $ \kappa ( t ) : = \| \gamma '' ( t ) \| $ die
\textbf { Krümmung} \xindex { Krümmung} von $ \gamma $ in $ t $ .
\item Ist für $ t \in I $ die Ableitung $ \gamma '' ( t ) \neq 0 $ ,
so heißt $ \gamma '' ( t ) $ \textbf { Normalenvektor} \xindex { Normalenvektor}
an $ \gamma $ in $ t $ .
\item \label { def:16.4c} $ b ( t ) $ sei ein Vektor, der $ \gamma ' ( t ) , n ( t ) $
zu einer orientierten Orthonormalbasis von $ \mdr ^ 3 $ ergänzt.
Also $ \det ( \gamma ' ( t ) , n ( t ) , b ( t ) ) = 1 $ ;
$ b ( t ) $ heißt \textbf { Binormalenvektor} \xindex { Binormalenvektor} ,
die Orthonormalbasis $ \Set { \gamma ' ( t ) , n ( t ) , b ( t ) } $
heißt \textbf { begleitendes Dreibein} \xindex { Dreibein!begreitendes} .
\end { defenum}
\end { definition}
2014-02-04 20:36:40 +01:00
\begin { bemerkung} [Eigenschaften von Kurven II]%In Vorlesung: Def.+Bem 16.4
2014-01-30 16:58:26 +01:00
Sei $ \gamma : I \rightarrow \mdr ^ 3 $ durch Bogenlänge parametrisierte
Kurve.
\begin { bemenum}
\item $ n ( t ) $ ist orthogonal zu $ \gamma ' ( t ) $ .
\item $ b ( t ) $ aus \cref { def:16.4c} ist eindeutig.
\end { bemenum}
\end { bemerkung}
\section { Tangentialebene}
Erinnerung Sie sich an \cref { def:8.5} \enquote { reguläre Fläche} .
Äquivalent dazu ist: $ S $ ist lokal von der Form
\[ V ( f ) = \Set { x \in \mdr ^ 3 | f ( x ) = 0 } \]
für eine $ C ^ \infty $ -Funktion $ f: \mdr ^ \infty \rightarrow \mdr $ .\todo { Wirklich $ \mdr ^ \infty $ ?}
\begin { definition} %In Vorlesung: 17.1
Sei $ S \subseteq \mdr ^ 3 $ eine reguläre Fläche, $ s \in S $ ,
$ F: U \rightarrow V \cap S $ eine lokale Parametrisierung um $ s $
(d.~h. $ s \in V $ )
\[ ( u,v ) \mapsto ( x ( u,v ) , y ( u,v ) , z ( u,v ) ) \]
Für $ p = F ^ { - 1 } ( s ) \in U $ sei
\[ J _ F ( u,v ) = \begin { pmatrix }
\frac { \partial x} { \partial u} (p) & \frac { \partial x} { \partial v} (p)\\
\frac { \partial y} { \partial u} (p) & \frac { \partial y} { \partial v} (p)\\
\frac { \partial z} { \partial u} (p) & \frac { \partial z} { \partial v} (p)
\end { pmatrix} \]
und $ D _ P F: \mdr ^ 2 \rightarrow \mdr ^ 3 $ die durch $ J _ F ( p ) $
definierte lineare Abbildung.
Dann heißt $ T _ s S : = \Bild ( D _ p F ) $ die \textbf { Tangentialebene} \xindex { Tangentialebene}
an $ S \in s $ .
\end { definition}
\begin { bemerkung} %In Vorlesung: 17.2
$ T _ s S $ ist $ 2 $ -dimensionaler Untervektorraum von $ \mdr ^ 3 $ .
\end { bemerkung}
\begin { bemerkung} %In Vorlesung: 17.3
$ T _ s S $ hängt nicht von der gewählten Parametrisierung ab.
\end { bemerkung}
\begin { beweis} \leavevmode
\begin { behauptung}
$ T _ s S = \Set { x \in \mdr ^ 3 | \exists \text { parametrisierte Kurve } \gamma : [ - \varepsilon , + \varepsilon ] \rightarrow S \text { für ein } \varepsilon > 0 \text { mit } \gamma ( 0 ) = S \text { und } \gamma ' ( 0 ) = x } $
\end { behauptung}
\end { beweis}
2014-02-04 11:36:59 +01:00
%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%
% Mitschrieb vom 04.02.2014 %
%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%
\begin { bemerkung} %In Vorlesung: Bemerkung 17.4
Sei $ S = V ( f ) $ eine reguläre Fläche in $ \mdr ^ 3 $ , also
$ f:V \rightarrow \mdr $ eine $ C ^ \infty $ -Funktion, $ V \subseteq \mdr ^ 3 $
offen, $ \grad ( f ) ( x ) \neq 0 $ für alle $ x \in S $ .
Dann ist $ T _ s S = ( \grad ( f ) ( s ) ) ^ \perp $ für jedes $ s \in S $ .
\end { bemerkung}
\begin { beweis}
Sei $ x \in T _ s S, \gamma : [ - \varepsilon , + \varepsilon ] \rightarrow S $
eine parametrisierte Kurve mit $ \varepsilon > 0 $ und $ \gamma ' ( 0 ) = s $ ,
sodass $ \gamma ' ( 0 ) = x $ gilt. Da $ \gamma ( t ) \in S $ für alle
$ t \in [ - \varepsilon , \varepsilon ] $ , ist $ f \circ \gamma = 0 $ \\
$ \Rightarrow 0 = ( f \circ \gamma ) ' ( 0 ) = \langle \grad ( f ) ( \gamma ( 0 ) ) , \gamma ' ( 0 ) \rangle $ \\
$ \Rightarrow T _ s S \subseteq \grad ( f ) ( s ) ^ \perp $ \\
$ \xRightarrow { \dim = 2 } T _ s S = ( \grad ( f ) ( s ) ) ^ \perp $
\end { beweis}
2014-02-04 20:36:40 +01:00
\begin { definition} %In Vorlesung: Def.+Bem 17.5
2014-02-04 11:36:59 +01:00
\begin { defenum}
\item Ein \textbf { Normalenfeld} \xindex { Normalenfeld} auf der
Fläche $ S $ ist eine Abbildung $ n: S \rightarrow S ^ 2 \subseteq \mdr ^ 3 $
mit $ n ( s ) \in T _ s S ^ \perp $ für jedes $ s \in S $ .
\item $ S $ heißt \textbf { orientierbar} \xindex { Fläche!orientierbare} ,
wenn es ein stetiges Normalenfeld auf $ S $ gibt.
\end { defenum}
\end { definition}
Manchmal wird zwischen einem \textit { Normalenfeld} und einem
\textit { Einheitsnormalenfeld} \xindex { Einheitsnormalenfeld} unterschieden.
Im folgenden werden diese Begriffe jedoch synonym benutzt.
2014-02-04 20:36:40 +01:00
\begin { bemerkung} [Eigenschaften von Normalenfeldern]%In Vorlesung: Def.+Bem 17.5
2014-02-04 11:36:59 +01:00
\begin { bemenum}
\item Ein Normalenfeld auf $ S $ ist genau dann stetig, wenn es
glatt ist (also $ C ^ \infty $ ).
\item Zu jedem $ s \in S $ gibt es eine Umgebung $ V \subseteq \mdr ^ 3 $
von $ s $ und eine lokale Parametrisierung $ F: U \rightarrow V $
von $ S $ um $ s $ , sodass auf $ F ( U ) = V \cap S $
ein stetiges Normalenfeld existiert.
\item $ S $ ist genau dann orientierbar, wenn es einen
differenzierbaren Atlas von $ S $ aus lokalen Parametrisierungen
$ F _ i: U _ i \rightarrow V _ i, \; i \in I $ gibt, sodass
für alle $ i, j \in F $ und alle $ s \in V _ i \cap V _ j \cap S $
gilt:
\[ \det ( \underbrace { D _ s \overbrace { F _ j \circ F _ i ^ { - 1 } } ^ { V _ i \rightarrow V _ j } } _ { \in \mdr ^ { 3 \times 3 } } ) \]
\end { bemenum}
\end { bemerkung}
\begin { beweis}
Wird hier nicht geführt.%TODO: Übung? Übungsblatt?
\end { beweis}
\begin { beispiel}
\begin { bspenum}
\item $ S = S ^ 2 $ , $ n _ 1 = \id _ { S ^ 2 } $ ist stetiges Normalenfeld.\\
$ n _ 2 = - \id _ { S ^ 2 } $ ist auch stetiges Normalenfeld.
\item $ S = \text { Möbiusband } $ (vgl. \cref { fig:moebius-strip} )
ist nicht orientierbar. Es existiert ein Normalenfeld,
aber kein stetiges Normalenfeld.
\end { bspenum}
\end { beispiel}
\begin { figure} [htp]\xindex { Möbiusband}
\centering
\includegraphics [width=0.5\linewidth, keepaspectratio] { figures/moebius-strip.pdf}
\caption { Möbiusband}
\label { fig:moebius-strip}
\end { figure}
\section { Gauß-Krümmung}
\begin { bemerkung} \label { bem:18.1} %In Vorlesung: Bemerkung 18.1
Sei $ S $ eine reguläre Fläche, $ s \in S $ , $ n ( s ) $ ist ein Normalenvektor
in $ s $ , $ x \in T _ s ( S ) $ , $ \| x \| = 1 $ .
Sei $ E $ der von $ x $ und $ n ( s ) $ aufgespannte 2-dimensionale
Untervektorraum von $ \mdr ^ 3 $ .
Dann gibt es eine Umgebung $ V \subseteq \mdr ^ 3 $ von $ s $ , sodass
\[ C : = ( s + E ) \cap S \cap V \]
das Bild einer durch Bogenlänge parametrisierten Kurve
$ \gamma : [ - \varepsilon , \varepsilon ] \rightarrow s $ enthält mit
$ \gamma ( 0 ) = s $ und $ \gamma ' ( 0 ) = x $ .
\end { bemerkung}
\begin { beweis}
\enquote { Satz über implizite Funktionen} , siehe z.~B.
\href { https://github.com/MartinThoma/LaTeX-examples/tree/master/documents/Analysis\% 20II} { \path { github.com/MartinThoma/LaTeX-examples/tree/master/documents/Analysis\% 20II} }
\end { beweis}
\begin { definition} \xindex { Normalenkrümmung} %In Vorlesung: Definition 18.2
In der Situation aus \cref { bem:18.1} heißt die Krümmung $ \kappa _ \gamma ( 0 ) $
der Kurve $ \gamma $ in der Ebene $ ( s + E ) $ im Punkt $ s $ die
\textbf { Normalenkrümmung} \footnotemark von $ S $ in $ s $ in Richtung
$ x = \gamma ' ( 0 ) $ .
Man scheibt: $ \kappa _ \gamma ( 0 ) : = \kappa _ { \ts { Nor } } ( s, x ) $
\end { definition}
\footnotetext { Die Krümmung ist nur bis auf das Vorzeichen bestimmt.}
\begin { beispiel} %In Vorlesung: Beispiel 18.3
\begin { bspenum}
\item $ S = S ^ 2 = V ( X ^ 2 + Y ^ 2 + Z ^ 2 - 1 ) $ ist die Kugel um den Ursprung mit Radius~1,
$ n = \id $ , $ s = ( 0 , 0 , 1 ) $ , $ x = ( 1 , 0 , 0 ) $ \\
$ \Rightarrow E = \mdr \cdot x + \mdr \cdot n ( s ) $ ($ x,z \text { - Ebene } $ )
$ C = E \cap S $ ist Kreislinie\\
$ \kappa _ { \ts { Nor } } ( s, x ) = \frac { 1 } { r } = 1 $
\item $ S = V ( X ^ 2 + Z ^ 2 - 1 ) \subseteq \mdr ^ 3 $ ist ein Zylinder (siehe \cref { fig:regular-zylinder} ).
$ s = ( 1 , 0 , 0 ) $ \\
$ x _ 1 = ( 0 , 1 , 0 ) \Rightarrow E _ 1 = \mdr \cdot e _ 1 + \mdr \cdot e _ 2 $ ($ x,y \text { - Ebene } $ )\\
$ S \cap E _ 1 = V ( X ^ 2 + Y ^ 2 - 1 ) \cap E $ , Kreislinie in $ E $ \\
$ \Rightarrow \kappa _ { \ts { Nor } } ( s, x _ 1 ) = \pm 1 $ \\
$ x _ 2 = ( 0 , 0 , 1 ) , E _ 2 = \mdr \cdot e _ 1 + \mdr \cdot e _ 3 $ ($ x,z \text { - Ebene } $ )\\
$ V \cap E _ 2 \cap S = \Set { ( 1 , 0 , z ) \in \mdr ^ 3 | z \in \mdr } $ ist eine Gerade\\
$ \Rightarrow \kappa _ { \ts { Nor } } ( s, x _ 2 ) = 0 $
\item $ S = V ( X ^ 2 - Y ^ 2 - Z ) $ , $ s = ( 0 , 0 , 0 ) $ (Hyperbolisches Paraboloid\xindex { Paraboloid!hyperbolisches} , siehe \cref { fig:hyperbolic-paraboloid} )\\
$ x _ 1 = ( 1 , 0 , 0 ) $ , $ n ( s ) = ( 0 , 0 , 1 ) $ \\
$ x _ 2 = ( 0 , 1 , 0 ) $ \\
$ \kappa _ { \ts { Nor } } ( s, x _ 1 ) = 2 $ \\
$ \kappa _ { \ts { Nor } } ( s, x _ 2 ) = - 2 $
\end { bspenum}
\end { beispiel}
\begin { figure} [ht]
\centering
\subfloat [$S = V(X^2 + Z^2 - 1)$] {
\resizebox { 0.4\linewidth } { !} { \input { figures/cylinder.tex} }
\label { fig:regular-zylinder}
} %
\subfloat [$S = V(X^2 - Y^2 - Z)$] {
\resizebox { 0.4\linewidth } { !} { \input { figures/hyperbolic-paraboloid.tex} }
\label { fig:hyperbolic-paraboloid}
} %
\label { fig:regular-surfaces}
\caption { Beispiele für reguläre Flächen}
\end { figure}